Adressen er Malmskriverveien 2 og 4.(Gårdsnr. 7, Bruksnr. 235)
Justisbygget ble reist i 1974. Anlegget består av flere delvis sammenhengende bygninger: Tinghuset med tilbygg fra 1994, det som tidligere var Politihuset og Gymnastikkbygget.
Bygningskompleksets opprinnelige navn var Statens hus i Sandvika, men gjennom byggeperioden ble navnet endret til Justisbygget i Sandvika.
Tinghuset og Politihuset er forbundet med en underjordisk gang som har vært kalt "Sukkenes tunnel". I Venezia ligger "Sukkenes bro" der fangene sukket når de ble ført inn i fengslet og fikk et siste glimt av den venezianske lagunen gjennom gittervinduene.
Fasadene i Tinghuset preges av de prefabrikkerte betongelementene med tette felt og vindusfelt med platekledde brystninger − typisk for arkitektene Engh og Seip som tegnet bygningen. Underetasjen er noe inntrukket i forhold til resten av bygningen. Tinghuset har høy arkitekturhistorisk verdi, og er et representativt eksempel på prefabrikkert betongarkitektur fra 1970-tallet.
Røde diagonaler, Arnold Haukelands skulptur fra 1973 i malt stål, har som mange av hans skulpturer en nær tilknytning til arkitekturen. En tolkning av skulpturen er slik: Den tar opp i seg de kvadratiske formene i tinghuset, samtidig som den gjennom sin dreiebevegelse og rødfarge leker med arkitekturens stive former og grå monotoni. Skulpturens bevegelige kvadrater er en lek med form og farger, samtidig som man kan tolke det som et bilde på rettsvesenets fleksibilitet og firkantethet.
I 2009 flyttet politiet inn i lokaler i Kjørboveien 33 på Kjørbo. Her lå tidligere Hydro Olje & Energi.
Tinghuset, Kunnskapssenteret og flere andre bedrifter disponerte i 2019 lokaler i det tidligere Politihuset.
Bærum kommunestyre vedtok 31. mai 2017 at fire sentrale kvartaler i gamle Sandvika skal rives for å gi plass for ny bebyggelse, som vil gi en tredobling av dagens bygningsmasse. De fire kvartalene er Andenæskvartalet (Andenæsgården og Aamodtgården), Helgerudkvartalet (Helgerudgården og Rådmannsgården), Tinghuskvartalet og Finstadkvartalet.
Mer om Asker og Bærum tingrett
Asker og Bærum tingrett holdt til i Tinghuset. Tingrettens dømmende oppgaver består i hovedsak i å avgjøre straffesaker og løse privatrettslige tvister. Forvaltnings- og registreringsoppgavene består blant annet av dødsfallsregistrering, utstedelse av skifteattester, notarialforetninger, vigsler og registrering av partnerskap. En notarialforretning har som formål å sikre bevis for viktige rettslige handlinger eller å bekrefte et faktisk forhold.
Asker og Bærum ble etablert som eget sorenskriverembete i 1948, etter at de to kommunene tidligere hadde vært underlagt Aker sorenskriverembete. I 1957 ble domstolen delt i to, henholdsvis Asker sorenskriverembete og Vestre og Østre Bærum sorenskriverembete. I 1972 ble de to geografisk oppdelte domstolene slått sammen, men delt funksjonsmessig. Asker og Bærum herredsrett fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete – Asker og Bærum herredsrett, fra 2003 betegnet Asker og Bærum tingrett. Blant de oppgavene som tidligere tilhørte Asker og Bærum herredsskriverembete, ble handelsregisteret overført til Brønnøysund i 1988, mens Statens kartverk på Hønefoss overtok tinglysningen i 2004.
Se også Mer om styring av Norge generelt og Bærum spesielt
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Wøllo, Knut (Red.). (1996). 100 år i Sandvika − en billedkavalkade. Selskabet til Sandvikens vel
Justisbygget (Tinghuset og Politihuset)
